om olsby | historisk | årsoppgaven

OLSBY - KRISTENSAMFUNNETS LEIRSTED

- Møte med de andre, møte med deg selv!

Olsby er en selvstendig stiftelse med egne vedtekter. Stiftelsens formål er klart antydet i vedtektene om at den skal erverve og drive stedet som grunnlag for Kristensamfunnets leirvirksomhet og øvrige kulturelle og religiøse aktiviteter.

Rundt Olsby står også en gruppe unge mennesker som engasjerer seg i arbeidet som gjøres på stedet. Mange av disse er også aktive i det som heter Støtteforeningen for Olsby. Støtteforeningen har som formål å støtte driften av Olsby og arbeide for å legge de praktiske forhold til rette for Kristensamfunnets impuls og fremtidige oppgaver på stedet. Enhver som vil bidra økonomisk og støtte opp om dette formålet kan tegne et medlemskap i støtteforeningen. Dette er en viktig inntekt og støtte for Olsby. Støtteforeningen teller pr. i dag 80 medlemmer.

Siden 1985 har barn og ungdom fra inn- og utland møttes på Olsby for sosialt og aktivt samvær, for leir; det være seg sommerleirer, maimøter (leirplanlegging) konfirmasjons- eller lederstevner. I 20 år har dette stedet, langt inne i Hedemarkens skoger ved Mjøsa, stått som et sentralt møtepunkt for mennesker.

Og hvordan startet nå det hele? Frem til 1984 hadde Olsby Gård sammen med Kåre Godager bl.a tjent som Helios-safteri for hele Norge. På den biologisk-dynamiske gården fantes det også et bakeri og her ble drevet antroposofisk arbeid og forskning frem til Kåre Godagers død i 1984. Da behovet for et eget sted for leirvirksomhet i Kristensamfunnets regi meldte seg og da muligheten for å anskaffe et dertil egnet sted oppstod, var det med en sterk innsats fra en krets mennesker, som senere også dannet Kristensamfunnets menighet på Hamar, at tankene og drømmene ble til virkelighet.

Disse menneskene dannet det økonomiske fellesskap som muliggjorde kjøpet av Olsby Gård. Derved kan vi som senere er gått inn i det praktiske livet ved Olsby og som arbeider med leirvirksomheten se tilbake med en stor takknemlighet for de impulser som ble virkeliggjort den gangen. Det muliggjorde vårt virke i dag på samme måte som vi tror og håper at vårt arbeid vil kunne bidra til et grunnlag for videre virke i fremtiden.

Et sterkt og våkent engasjement av mennesker på Hedemarken bidro altså til at Olsby Gård rundt Sankt Hans tider, sommeren 1985, kunne ta imot ungdommer til den første ungdomsleiren. Dette året var blitt erklært for "det internasjonale ungdomsår" av FN, så hendelsen stod helt og holdent i tidens ånd og bevissthet. Ungdomsleiren ble ledet av Sven- Åke Lorentsson, prest i Kristensamfunnet, og senere på sommeren ble den første barneleiren avholdt under ledelse av Bjarne Edberg fra Sverige, også prest i Kristensamfunnet.

En barne- og ungdomsleir kan sies å være forskjellige i både form og innhold, men de bæres allikevel av noe felles. Som det vesentlige grunnlag som gir næring til leirfellesskapet står Menneskevielsens Handling, Kristensamfunnets Gudstjeneste. På barneleirene er denne kun for lederne, men på en barneleir holdes også Søndagshandlingen for barn.

En annen vesentlig og fellesskapsberikende ting ved leirene er morgen- og kveldssamlingene. Her møtes alle til sang og musikk og andre frie initiativer og innslag som måtte dukke opp under en leir! På samlingene fortelles det også, alt ifra legender som f.eks Iliaden, Parsifal (barneleir) til biografier om mennesker som f.eks Robert Oppenheimer, Marcello Haugen, Jens Bjørneboe (ungdomsleir). Men hva er det, foruten disse nevnte ting, som utgjør en leir og som får unge mennesker til å komme tilbake år etter år? Kanskje det nettopp er menneskene?!

Enhver leir på Olsby er særegen, enhver leir blir spesiell med nettopp de menneskene som er tilstede. Så er også enhver leir levende. For leirfellesskapet er noe som oppstår, noe som kan få vokse og blomstre. Det handler om noe som er levende i og iblant oss, noe som kan beskrives med stemning, men som allikevel vanskelig lar seg gripes av ord.

Kristensamfunnet i Norges grunnlegger, Christian Smit, sier at det mellommenneskelige er det aller vesentligste i livet. Det er et mysterium og det er noe vi lærer å forstå når vi erkjenner vår menneskelighet. Det mellommenneskelige er det åndstjenende fra menneske til menneske. Smit sier videre at Kristensamfunnet vil med sitt virke tjene det sant mellommenneskelige og på mange måter beskriver også Smit Olsby. For noe av det Smit beskriver er menneskemøtet som en religiøs erfaring, som en religiøs handling.

Og kanskje er det nettopp når vi lærer hverandre å kjenne, når vi forstår hverandre og når vi aksepterer hverandre, at vi erkjenner noe av oss selv og vårt forhold til hverandre? Det kan bli en fruktbar erfaring på en leir hvor forskjellige mennesker kommer sammen: i møte med de andre, i møte med deg selv!