2005

VISDOMSORD 2005

7. juli 2005
Man må ha førekort for å kjøre bil
Dette burte også gjelde for å ha mobil
Mobilbruken vi nødt å innskrenke
I hvert fall for dem som ikke kan tenke.
Nå skal du høre – det er ikke til å tro:
Når det i natten skulle vært ro
Man bruker mobilen og tellerskritt
For å ringe til naboen og prate skitt
Men som om dette ikke var tilstekkelig
Man slår høytaleren på – og dette er skrekkelig
Alle får høre hva samtalen gjelder
Og ikke er det så interessant heller
Det er både dumt og leit
Å høre på sludder, pissprat og preik
Istedenfor søvnens søte drømmer
Å høre på meningsløst tullprat som strømmer
Det gjør en både sur og irritabel
Bedre var det før, med telefonen på kabel!
Nå visdommen kommer med denne konklusjon
Natten er bedre uten telefon
Slikt natteliv kan ikke risikeres
Slike dumheter må minimeres
Slikt mobilbruk kan ikke aksepteres
Mobiler om natten skal nå konfiskeres!

lørdag 9. juli 2005
Den digitale verden er kommet for å bli
Her på Olsby kan det svi
Samlingene som før var stille
Nå blitser det så det er rent ille
Bilder taes i hytt og pine
De fleste er slettes ikke fine
Derfor blitses det om igjen
På både ledere og venn
I filmens tid var det mindre futt
Den tok rett og slettens slutt
Visdomsordet som nå kommer
I denne varme, skjønne sommer:
På samlingene kan vi la være
Å inn i samlingssalen bære
Kamera med blits og linser
At ikke mer digitale dingser
Forstyrrer oss i lek og sanger
Spar dem du, til andre ganger!

søndag 10. juli 2005
Når solen stråler over Olsby
Og himmelen er blå og ute sky
Da er livet godt og ute gny
Men om naten kommer noen som er for lyset sky.
To søte jenter små ville gå på nattlig besøk
Men det endte brått ved første forsøk
De plage måtte sine trette kropper
Med å vaske opp kniver, fat og kopper.
Visdomsordet sier om dette:
Besøk om dagen er det rette
Dette burte vi alle love
Om natten er det best å sove
Dagen kan bli både grå og trist
Når på søvn vi lider brist
Og vår helse går på en smell
Derfor vi trenger en tidlig kveld!

12. juli 2005
Skrekkens filmer i televisjonen
Er intet mot denne Olsby-visjonen:
Hør nå her, hva som kan skje
Med dem som er våkne etter tre!
Det hjelper ei råd som ellers er dyre
For de som er våkne klokken fire
Enda verre er det for dem
Som ikke sover før klokken fem:
Hodet det er tungt som bly
Magen er på vei å spy
Øynene er små og brenner
Vondt det gjør i tær og hender
Ryggen føles som den er brukket
Tennene som de er trukket
Halsen den er ru og sår
Ut faller negler, tenner og hår
Kroppen som nå raskt faller sammen
Trenger ei lenger tannbørsten og kammen
Angsten stor, som klump i magen
Ødelegger siste rest av dagen
Døden nærmer seg med storm
Bryter ner hver menneskelig form
Samlingen blir siste skritt
Allting det blir sort og hvitt
Av visdommen man skjønner dritt
Overalt det kryper biller
Mangel på søvn er blitt til killer
I denne fæle Olsby-thriller!
Visdomsordet har mistet røsten
sommeren er blitt til høsten
da kan det vel tenkes kjære venn
at du etter hvert kan tenke igjen
langt etter det at du kommet hjem
at visdom så til deg siger frem:
Søvnen om natten er dagens beste venn!

14. juli 2005
Mangt visdomsord fra dette sted
Har omhandlet ting som har vært til fortred
Dagens visdom har en annen nyans
Det handler om noe med lysende glans
Nei dette er ingen triste saker
Det handler nemmelig om vår baker
Mest hel døgnet han har noe på gang
Med heving og knaing og munter sang
I bakerovnsvarmen han står rak
Og tryller frem brød med deilig smak
Hver dag vi så kan spise oss mett
På ferske brød, lyst og lett
Her skal takkes og prises, slett ikke bannes
For bakeren vår med navnet Johannes!!!

Torsdag 15. juli 2005
Det siste visdomsord det kommer her
Til personer fire som er oss så kjær
Hver dag de lager mat til hundre
den er så god at det får oss å undre
vi vil rose dem helt opp i skyen
for alt det gode de har på menyen
den beste maten som tenkes kan
lages av tre kvinner og en mann
Bosse, Wilma, Berit og Elizabeth
Er de som gjør deg lykkelig og mett
Så visdomsordet, det siste i dag
Hyller dem som jobber i lag
Og med glede lager maten vår
På sommerleir, år etter år
Maten her kan vi ikke glemme
Den er mye bedre enn vi får hjemme
Så la oss diss fire få rose
Elizabeth, Wilma, Berit og Bosse!!!