2002

28.6 2002 
Det finnes et visdomsord som sier at:
I krig og kjærlighet er alt tillatt!
Men det funket ikke på Olsby i natt.
Sørfra de kom, Cirkus var målet,
Inne i dem brant kjærlighetsbålet,
Lav var profilen blant busker og kratt,
Raskt over åpne plasser de smatt.
Stolt de tenkte, blant busker og kvister:
Fiendens vaktpost vi lett overlister!
Så rykket de frem, den unge patrulje,
Nær var de målet, uten brudulje,
På knær og på albuer hadde de ålet.
Nå sto de helt nær, like ved målet!
Med bankende hjerte og opphisset sinn,
I Cirkus-brakken de nå skulle inn!
Da møter de veggen i Bosses gestalt,
Som alt hadde sett og visste alt.
Retretten ble skamfull, forlegen og flau.
Til ingen nytte var ferden gjennom ris og skau,
Moralen i dette er enkel og grei:
Slike erobringer nytter ei!

28.6 2002
Forskjell er det på gutter og jenter,
Potetskrelling på jentene venter,
Men gutter, ja gutter, hva skjer med dem?
De må da vel ikke alt reise hjem?
Nei, det er for drøyt, det kommer nok senere,
Hvis de ikke skjerper seg, må de bli ledere!
Da må de på natten selv passe på,
At ingen ungdom ute må gå.
Da må de ta ansvar – det sier seg selv,
At ingen gutter tør løpe ute i kveld!

29.6 2002 
Kjøkkenet vårt, som alle vet,
Styres av en flink gourmet.
Her lages maten uten stress,
Hvert måltid er en delikatesse!
Bosse kokekunstens pris kan vinne,
Overlegent over enhver kvinne.
Trodde vi, til helt nylig,
Da ble hemmeligheten tydelig,
Opp ved taket da ble synlig,
En kvinne nesten uten klær,
Svever over Bosse der!
Moralen her er enkel å finne:
Over enhver mann står en kvinne!

29.6 2002
Vennskapsbåndenes tid er inne,
Mange vil et vennskap finne,
Som kan knyttes gjennom bånd,
Fremstilt av en flittig hånd.
Mange timer så man sitter,
Samtidig rundt seg så man titter,
Er det et bånd som former seg,
Som muligens er tenkt for meg?
Så etter mange lange timer
Av flittig knytting – timen kimer.
Vennskapsbåndet – det er klart,
Haster gjør man så med fart,
Vennen får det – livet er underbart!
Her forleden så det hente,
Mange de ble nesten skremte,
Av en vennskapsprodusent,
Navnet er av mange kjent,
For på et rent merkelig vis,
Vennskapsbånd i metervis,
Ble delt ut i hytt og vær,
Han av mange ble holdt kjær.
Hvordan skal man dette tenke,
Denne flid med vennskapslenke?
Tro det, du som kan og vil,
Mannen brukte faktisk drill!
Moralen den er ganske klar:
Vennskapsbånd nå alle har!

1.7 2002 
Noas ark var full av dyr,
I Olsbys ark man elsker kyr.
Når Olsbys kuer gresser på engen,
Hopper Arkens gutter ut av sengen,
Løper ut i den mørke natt,
Gjennom skogens busk og kratt!
Finner så de snille kuer
Guttene går rundt i buer,
Disse kyr kan være farlig,
Gutter går først ganske varlig,
Så de fatter alt sitt mot;
Kuer skal temmes raskt og fort!
Og så manner de seg opp,
Går mot kuer i samlet tropp,
Men kuene løper rundt i ringer,
Kuens bjelle voldsomt klinger!
Skremmer kuer man ikke skal gjøre,
Bjellens lyd når Rolf Jørgens øre.
Nå er gutters tid å temmes,
Alle må de fryktelig skjemmes,
Så til kjøkkenet går trekket,
Gutter er nå ganske skrekket,
Deres dumhet blir avdekket.
Ennå timer natten teller,
Gutter nå poteter skreller,
Hele leiren kan spise så,
Poteter skrellet av gutter små.
Moralen er i all sin prakt;
Til kjøkkenhjelp blir nattlig jakt!

2.7 2002 
Nå et visdomsord som for en gangs skyld,
Ikke bare tar opp både tøys og tull:
Det har vært en rolig natt,
Unntatt en som ut av hiet smatt.
Sjansen bød seg med det ene,
Å løpe ut i natten alene!
Spenningen var stor med det første,
Men etter hvert, hjelpe og trøste!
Gresset var vått og natten kald,
Brennende nesler overalt!
Med neslebrente hender og ganske trett,
Ble nattlig utferd ikke så lett.
En leder over den ulykkelige står,
Der han ligger i grøften med klissvått hår.
Han over sinne lepper presset,
En tynn forklaring der han lå i gresset.
Men eventyret fikk en lykkelig ende,
Han sov så siden både langt og lenge.
Moralen er enkel, spør du meg:
Det kan være lov å prøve seg!

3.7 2002 
Jentene på Olsby er
Skjønneste i landet her!
Smilet deres varmer opp
Både ånd og sjel og kropp.
På alle måter er de topp,
Men andre sider har dukket opp.
Kunne man tro at slike piker,
Ut om natten de seg sniker,
Og forstyrrer andres stillhet,
Med en helt ubendig villhet.
Slike krefter i en pen forkledning,
Kom så kjøkkenet til redning.
Mitt i nattens dype time,
Fire av dem var så å finne
Med hver sin lille oppvaskbørste.
Kjøkkengulv ble vasket, det var det første,
Så poteter bra og vel,
Fjernet fikk sitt sorte skrell.
Kveldens oppvask ble nå tatt,
Alt ut i den mørke natt.
Gullerent kan kjøkken bli,
Med hjelp av jenters energi.
Hva blir så moralen her,
Med ulvekrefter i lammeklær?
Det viser oss med tydelighet
Noe som foreldre vet.
At de en gang, når de blir eldre,
Blir helt flotte småbarnsforeldre.
Ti da det kreves mang en gang,
Vask og bleieskift natten lang.
Ut av dette kan vi lære:
Skjønnhet kan også styrke bære!
Som noen gang i tiden frem,
Kan bære både hus og hjem.

4.7 2002 
Visdomsordets makt er stor,
Nå mer mang en ungdom tror ,
At visdomsord det kan man kjøpe,
Hvis man i natten går ut for å løpe,
Dette kan bli visdomsordets svøpe.
Derfor visdomsordet faststeller at:
Det var slettes ingen som løp ute i natt,
Heller ingen som ble tatt.
I stedet andre ting og stunt,
Visdomsordet samles rundt:
Vannets fravær var en sak,
Som berørte alle under Olsbys tak.
Intet lenger var i rute,
Alle måtte tisse ute,
Utedoen sto så i tur,
I en vakker, skjønn natur.
Vann måtte bæres i bøtter og spann,
Når inne skulle gjøres bammelam.
Ved bimmeling så gikk det bedre,
Vi gjorde slik som våre fedre,
Vi sto eller satt i skjønn forbrødring,
Når vi ga naturen gjødning.
Men takk og pris for mat og kake,
Når vi fikk vann i kran tilbake!
Men det skjer enda større ting,
Enn bammelam og bimmeling:
I kveld er leirens siste kveld,
Vi når den nok med noe hell.
Med ekstra kraft og energi,
Vi kan få til et stort Grand Prix!
Som gleder alle og enhver,
En avskjedsfest for nær og kjær.
Så derfor alle store, små,
Hvis alle vil og kan stå på,
Vi kan på tradisjonens vis,
Få dele ut den store pris.
Og til dem som ikke blir først,
Vi deler ut en pris til trøst.
Moralen er for kvinne som mann:
Nå gjør vi alle så godt vi kan,
Også vi som ikke kan vinne,
At lys blir vår fest i avskjedens time,
Et visdomsord til sist her står:
Vi sees igjen til neste år!